Dykk i skattekista

– Jeg har ingenting å ha på meg!

Du står foran klesskapet og haster gjennom skuffer og hengere etter dagens antrekk. Plagg i alskens farger og fasonger flagrer i lufta – før tyngdekraften gjør sitt. Gulvet skimtes knapt under haugen av fargerike og fargeløse fibre. Likevel har du ingenting å ha på deg. Jeg har selv vært der. Selv med massevis av klær, farger og stiler. Men så er det vel nettopp det som er problemet – vi har for mye. Vi  mister rett og slett oversikten.

359.

Dette  tallet er gjennomsnittet av antall plagg hver nordmann har i skapet, i følge SIFO.Kan det virkelig stemme? Jeg skal innrømme at jeg har ikke telt, men det høres jo helt vilt ut. Og vi kan stadig ikke finne noe å ha på oss? Finnes det håp?

Fra kaos til kontroll

Selv sluttet jeg med å bytte ut sommer- og vintertøy i skapet for noen år siden. Jeg innså at mange av de plaggene jeg aldri så eller ikke savnet trengte jeg ikke. Da fikk jeg plutselig plass til alle årstidene i skapet. Et annet grep jeg gjorde var å gi vekk eller selge bort fint brukte klær og heller gå til gradvis anskaffelse av plagg som skulle oppfylle et, helst, flere kriterier: klassiske, kombinasjonsvennlige og av god kvalitet.  

Jeg gikk for en stil med plagg og farger som lot seg enkelt kombinere, som er klassiske (altså ikke utskiftbare etter en sesong) og som var av god og varig kvalitet. Sistnevnte innebar at nye plagg til anskaffelse bl.a. ikke skulle være av polyester o.l., men heller av stoffer som bomull, ull, lin og viskose. Dette er både av hensyn til miljø og lommebok.

Kvalitet vs kvantitet

Det er etter min mening bedre å investere i dyrere plagg av god kvalitet enn flere og billigere plagg da sistnevnte må byttes ut fortere. Er plagg laget av god kvalitet er det lettere å holde dem fine lenger, lettere å reparere og/eller selge videre. 

23, 5

Dette  er gjennomsnittet antall plagg en nordmann skaffer seg i løpet av ETT år. 23, 5 plagg. Tallet inkluderer sokker og undertøy. Men likevel, for noen forbrukere vi er! Og trenger vi alt dette?

Fast fashion vs vintage

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig glad i klær av god kvalitet. Men jeg anskaffer nesten bare brukte klær nå og enten gir vekk eller selger unna plagg jeg ikke bruker eller trenger. Trenger jeg et ei ny bukse, en genser eller et skjørt, da sjekker jeg utvalget på Tise og Finn. Og vet du hva? Det er MYE gøyere enn å kikke i (nett)butikkene hvor man ender opp med samme plagg som andre. Det som er så spennende med jakten på gjenbruksplagg er at du vet aldri hvilke funn du kan gjøre – og det er sjeldent at du ender opp med det samme som naboen. I tillegg sparer jeg både penger og miljø og får en mer overkommelig morgenmøte med klesskapet. Det kaller jeg en vinn-vinn.

86 %

Etter at Fretex ble hipt og loppemarkedene digitale (Finn og Tise) skulle man jo tro at dette ga stor gevinst for både miljø og lommebok. Det viser seg imidlertid at gjenbruk i form av brukt tøy ikke er så vanlig som en Tiser skulle tro. Av de plaggene vi går til anskaffelse av så er 86 % av disse NYE klær. Bevisstheten rundt brukte klær ligger hovedsakelig blant kvinner mellom 18 og 29 år som skaffer  12 % av klærne sine gjennom bruktkjøp.

Brukt tøy  – tabu?

Hvorfor kjøper ikke folk  mer brukt? Jeg vil si at det handler om hva du er vant til og hva du har vokst opp med. Da jeg var liten husker jeg at bruktkjøp av tøy ble forbundet med dårlig økonomi, skittent og ekkelt. Men folkens, det er jo bare å hive på en vask! Jeg tror mange ikke er klar over hvor mange skatter det fins der ute. Det er ikke uten grunn at vintage og retro selger og er i vinden. Ikke både fordi det er stilig og tidløst, men rett og slett også fordi kvaliteten på et ekte vintageplagg er så mye bedre enn dagens plagg. 

I dag masseproduseres klær, men før i tiden ble plagg møysommelig skreddersydd. Jeg tror det var en helt annen stolthet og respekt for søm og stoff før enn det vi ser i dagens fast fashion-samfunn. Den gang tok man vare på tøyet på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Etter vaskemaksinens inntog er  det helt klart at vi aldri har hatt det så behagelig og så rent  – og så slitt og utvasket tøy – som nå.  Og hva skjer da? Vi kjøper nytt. Vi bare MÅ ha det. Eller MÅ vi egentlig det? 

Neste gang du ikke finne noe å ha på deg, utfordre deg selv: 

  1. Kan plagget repareres?
  2. Kan det sys om?
  3. Kan det byttes med en venn/venninne?

Kilder: Aftenposten Innsikt Nr 08/2020, Kjersti Veel Krauss og Ida Løvdahl Alvsen. SIFO, Kantar TNS, Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp: «Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask«. SIFO-rapport nr. 2-2020. SIFO, Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp: «Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du tror.«

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.